Header_ny3

Nytt fra Avlsrådet

Endringer på hannhundlisten

På grunn av koronaen og mangel på utstillinger, gir vi følgende unntak:
Hannhunder som har blitt utstilt før fylte 15 måneder og fått minimum Good og ellers tilfredsstiller avlskriteriene, tas inn på hannhundlisten. Disse må framvises på utstilling i løpet av sommeren og minst få Good for fortsatt å kunne stå på hannhundlisten.
Berørte hunder er merket med *

08.05.2020                                                                Oppdaterte avlskriterier


KRITERIER TISPER

Kriterier for tisper godkjent/anbefalt i avl er:

  • Norskeide tisper inntil 9 års alder. Tisper som har fylt 8 år må undersøkes av veterinær før paring og veterinærattest må vedlegges (Norsk kennel klubbs etiske grunnregler for avl og oppdrett).
  • Hunden skal ha oppnådd minst 2. premie hare eller 1. premie på rev, rådyr eller hjort på jaktprøve.
  • Hunden skal ha oppnådd minst en "Good" på utstilling fra 15 måneders alder eller senere.
  • Hundens høyde kan ikke overstige 41 cm eller være under 33 cm.
  • Hunder med mer enn en anmerkning på mentalitet blir ikke anbefalt brukt i avl.
  • Tisper som har hatt 5 kull skal ikke anvendes mer i avl (Norsk kennel klubbs etiske grunnregler for avl og oppdrett).

Vi oppfordrer hundeeiere som tenker å bruke tispene sine i avl til å teste dem for MLS og Lafora epilepsi.
 
Øvrige retningslinjer:
Ønsker du å ha valpekull på tispa di, anbefaler vi at du tar kontakt med avlsrådet for Beagle. Avlsrådet kan hjelpe deg med å finne egnet hannhund. Alle anbefalinger/godkjenninger vil fortløpende bli publisert på vår hjemmeside og på valpelisten som valpeformidler sender ut ved forespørsel. Dette vil være til stor hjelp når du skal selge valpene.

Vi anbefaler også at du setter deg inn i Norsk kennel klubbs etiske grunnregler for avl og oppdrett. Disse finner du her.
Se også gjerne på NKK's reviderte retningslinjer av juni 2018. Link til NKK's retningslinjer Lastes ned som pdf her.

For å få paringen anbefalt eller godkjent, må tispeeier sende paringsforespørsel til avlsrådet for beagle: nilkjo@outlook.com eller fylle ut søknadskjema online her. Link til skjema

Avlsrådet har satt minimum behandlingstid til 14 dager, noe som innebærer at du som tispeeier må ta kontakt med avlsrådet i god tid før tispen skal pares.

Paringer som går gjennom avlsrådet vil bli oppdatert fortløpende, og det er et krav at tispeeier skal melde fra om:

  • Når tispa ble paret
  • Når valpene er født
  • Hvor mange valper som er født og fordeling på kjønn
  • Når alle valpene er solgt.

Om avlsrådet ikke får oppdatering fra oppdretter innen rimelig tid så vil annonse på vår hjemmeside bli fjernet.
 
Paringer som krever ekstra tiltak eller som ikke godkjennes /anbefales:

  • Gjenparinger godkjennes/anbefales ikke av hensyn til det genetiske mangfold.
  • Avlsdyr som er bærer av MLS (N/MLS) og/eller Lafora epilepsi (N/LAF) blir bare godkjent/anbefalt i paringer med tisper/hannhund som er fri (N/N).
  • Avlsdyr som har MLS (MLS/MLS) og/eller Lafora epilepsi ((LAF/LAF) godkjennes/anbefales ikke brukt i avl.
  • Paringer som overstiger innavlsgrad på 6,25 % bør unngås.
  • Paringer som allerede er utført uten at avlsrådet har vært delaktig i prosessen i forkant. Dette med begrunnelse om at dersom det foreligger grunner til at paringen ikke burde gjennomføres eller at det burde utføres tester i forkant, så vil man ikke ha mulighet til dette.
  • Paringer hvor avlsdyr ikke oppfyller kriterier blir ikke godkjent/anbefalt uavhengig av hvilken begrunnelse som foreligger.
     

HANNHUNDLISTEN

KRITERIER HANNHUNDER

  • Hannhundlisten omfatter norskeide hunder inntil de fyller 10 år.
  • Hunden skal ha oppnådd minst 2. premie hare eller 1. premie på rev, rådyr eller hjort på jaktprøve.
  • Hunden skal ha oppnådd minst en "Good" på utstilling fra 15 måneders alder eller senere.
  • Hundens høyde kan ikke overstige 41 cm eller være under 33 cm.
  • Hunder med mer enn en anmerkning på mentalitet blir ikke anbefalt brukt i avl.
  • Hunder med mer enn 70 avkom skal ikke anvendes mer i avl i henhold til FCI`s retningslinjer. 
  • Hunden skal ha kjent MLS status (N/N (Fri) eller N/MLS (Bærer).
  • Hunder med MLS (MLS/MLS) tas ikke inn på listen og skal ikke anvendes i avl.
  • For hunder som blir satt inn på listen etter 01.06.20 kreves kjent Lafora epilepsi status (N/N (Fri) eller N/LAF (Bærer)).

Hunder med Lafora epilepsi (LAF/LAF) tas ikke inn på listen og skal ikke anvendes i avl.
 
Oppfyller hunden din disse kriteriene så fyll ut søknadskjemaet og send til avlsrådet for beagle.
 
NB! Det er eierne av hannhundene sitt ansvar å melde fra til avlsrådet om endringer. Dette gjelder nye data eller frafall fra hannhundlisten. Listen er ordnet i alfabetisk rekkefølge. Stamtavlen til hunden får du opp ved å trykke på hundens navn.
 
 
 

Artikkelen er publisert i harehunden nr.2 og 3 2019

Beagleundersøkelsen 2017 – hva fant vi?


I de siste månedene av 2017 ble det gjennomført en samordnet spørreundersøkelse om beaglen i Finland, Sverige og Norge. Spørsmåla som ble brukt stammer i hovedsak fra en finsk undersøkelse som har vært gjennomført med jevne mellomrom hos beagleeiere i Finland. I Norge var det totalt 47 spørsmål som i hovedsak omhandlet mentalitet, helse og jaktegenskaper. Det var også noen spørsmål om beagleeierne og deres hundehold.
Undersøkelsen var kun tilgjengelig på nett, og deltagerne kunne logge seg på via Beagleringen Norge og avlsrådet sin hjemmeside. Vi vil her gjengi hva vi vi fant da vi analyserte og sammenstilte svarene fra beagleeiere i Norge.
223 personer har vært innom og besvart undersøkelsen, men antall spørsmål som er besvart varierer. Ingen fra Sogn og Fjordane har svart, men ellers er svarene jevnt fordelt fra beagleeiere over hele landet og med flest fra Sør – Trøndelag. De fleste som har svart er medlem i en eller flere hundeklubber eller jaktforeninger. Bare 6% er ikke medlem i noen av disse.
Først del, som omhandlet beagleeierne og deres hundehold og mentalitet og helse, er besvart av 212 personer, mens spørsmålene som handlet om jakt og jaktegenskaper har 174 personer svart på. Vi skal være forsiktige med å trekke bastante konklusjoner ut av dette. Til det er datagrunnlaget for snevert. Svarene kan likevel gi nyttig informasjon og peke på tendenser. En slik undersøkelse er aldri før gjennomført blant beagleeiere i Norge og kan derfor gi avlsrådet et viktig supplement til data om beaglen vi ikke hadde fra før eller har hatt tilgang til.
Det er like mange tispeeiere og hannhundeiere som har besvart undersøkelsen. Bortsett fra mankehøyde er ikke spørsmåla kjønnsrelatert.

Beagleeierne og deres hundehold


De fleste av hundene har enten deltatt på jaktprøve eller utstilling, og de fleste er også anskaffet med jakt som formål (gjerne i kombinasjon som familiehund). Det tyder på at de som har besvart undersøkelsen er folk som er jaktinteressert og ikke har anskaffet beagle kun som familiehund. Vi vet jo at det fortsatt er en del som har beagle kun som familiehund. Denne gruppen beagleeiere er derfor lite representert i undersøkelsen.
De fleste skaffer seg informasjon om aktuelle valpekull på internett, og 75 % sier samtidig at det ligger en grundig overveielse bak valget av valp. Bekjente spiller en viktig rolle for mange i anskaffelsen av beaglevalp.
75 % har beaglen sin inne, mens resten av beaglene bor i hundegård for seg selv eller sammen med andre hunder.
49 personer som har besvart har hatt valpekull. Årsaken til at de valgte å avle på tispen sin er i hovedsak interesse for avl og å videreføre og forbedre jaktegenskapene. For flere har det også vært en motivasjon å kunne ta igjen en valp ev eget oppdrett.
Ved valg av hannhund til tispa ble det lagt vekt på både jaktegenskaper, gemytt og eksteriør, men de fleste nevner jaktegenskapene som viktigst. Det er kanskje ikke så overraskende da det store flertallet i undersøkelsen driver med jakt. De fleste kjente selv til hannhunden, men informasjon om hannhunden ble i stor grad også innhentet fra avlsrådet og bekjente. Jaktprøveresultater og Dogweb ble også nevnt som informasjonskilder.

Mankehøyde


Denne undersøkelsen bekrefter inntrykket avlsrådet har hatt om at vi har mange hunder som ligger opp mot ønsket maxhøyde. På beagle er denne 40 cm og ønsket minimumshøyde er 33 cm. Gjennomsnittshøyden blant hannhundene i undersøkelsen er 39 cm (38,8 cm) og for tispene 37 cm (36,8 cm). 67 % av hannene er fra 39 cm til og med 41 cm. 74 % av tispene har en mankehøyde fra 35 cm til og med 38 cm.

Mentalitet


Beaglen blir karakterisert som tilpasningsdyktig, i blant egen av 57 % og meget tilpasningsdyktig og underdanig av 27,5 %. Den er overveiende vennlig mot andre hunder og sjelden aggressiv.  Det samme gjelder i forhold til fremmede mennesker. Dette har selvsagt med arv å gjøre, men miljøfaktoren har også stor betydning. Vi finner unntaksvis redsel hos beaglene og sjelden nervøsitet. En del beagler (33 % alltid og nesten alltid) viser tegn på opphisselse med bjeffing og ved å reise bust når den hører lyder fra ytterdør eller gårdsplass. Har dette med vokterinstinkt å gjøre og/eller oppdragelse?
92,5 % er fornøyd med beaglen som hjemme/inne hund, mens 7,5 % sier ikke helt. Ingen svarer at de er misfornøyd.

Helse


Vi har lenge hatt inntrykk av at beaglerasen har vært lite befengt med sykdommer uten at vi egentlig kunne dokumentere dette. Det finnes ingen fullgod oversikt over helseproblemene da verken forsikringsselskaper eller veterinærhøgskolen har systematiserte data om beaglens helse. Oppdrettere og andre beagleeiere har gitt liten informasjon til avlsrådet om helseproblemer. Opplysningene vi får blir tilfeldige og avhenger ofte av at noen har hørt eller sett. Mye av informasjonen om beagle og helse er derfor subjektiv. Denne undersøkelsen gir også subjektive svar, men i og med at det det gis mulighet til å være anonym i besvarelsen, må vi gå ut i fra at svarene i hovedsak er korrekte.
Her er en oversikt over feil og sykdommer beagleeierne oppga:

2,4 % feilaktig stilling av tennene                            
1,4 % underbitt                                       
1,4 % krokete hale                                                          
0,9 % testikkel/testikler som ikke har kommet ned                                            
0,5 % feil i skjelett (hals og rygg)                                   
4,7 % hoftefeil                                       
0,9 % for høy (over 41 cm)                                             
4,2 % øyefeil                                           
0,9 %  hjertefeil                                                   
0,5 % epilepsi                                         
2,8 % allergi                                                                   
4,2 % AMS (aseptisk meningitt)            
3,8 % labbene blir for lett sår under jakt     
                    
Det som oftest går igjen er hoftefeil, øyefeil og AMS, men forekomsten av disse er likevel lav. Svarene sier ikke noe om hvilke hoftefeil og øyefeil dette gjelder. Når det gjelder AMS har avlsrådet vært i kontakt med veterinærer som har kunnskap om sykdommen. Det er viktig å være klar over at riktig diagnose kun stilles ved spinalprøve. Hunder som har symptomer på aseptisk meningitt trenger ikke nødvendigvis å ha denne lidelsen. Vi tolker derfor svarene dit hen at det er 4,2 % som har symptomer på AMS da vi har informasjon om at det er svært få som har fått diagnostisert lidelsen hos veterinær.
Svarene gir ingen overraskende resultater. Hypotesen var at beaglen er en frisk og sunn rase der sykdommer opptrer relativt sjeldent. Svarene vi fikk understøtter dette. Det er likevel viktig å være klar over at noen beagler har helseproblemer som går på det funksjonelle og som gjør at de fungerer dårlig som jakthunder. Andre har feil/sykdommer som ikke har betydning for det funksjonelle og beaglen som brukshund. Uansett skal det aldri avles på hunder som ikke er friske og sunne.

Jakt


94,1 % av de som har svart bruker beaglen på jakt, og 55,9 % jakter i gjennomsnitt 8 ganger eller mer i måneden. Av besvarelsene ser vi at beaglen i stor grad blir brukt som kombihund da 81 % bruker beaglen til harejakt, 79,3 % til rådyrjakt, 25,1 % til hjortejakt og 23,5 % til revejakt. Beaglen har ikke opplevd nedgang i årlige antall registreringer de senere år. At den kan anvendes på flere jaktbare arter er nok hovedårsaken til dette i tillegg til at jaktprøveresultatene har blitt bedre.
 
Av besvarelsene ser vi at unghundene begynte å jage fra de var 4 måneder og opp til 1 år. Ulik modning og utvikling er ganske normalt for alle drivende hunder.

Søk


68,2 % karakteriserer søket som aktivt og systematisk, og 65,3 % mener søket er passende. 31,8 % sier at søket er for trangt. Er det arven fra packbeaglene vi ennå har med oss, eller er det tillært ved at hundeeieren beveger seg for mye og går for fort fram i terrenget?

Arbeid i fot og tap


I fotarbeidet sier 23 % at hunden ofte kommer tilbake til beiteplassen, 69 % iblant og 8 % aldri. Beagleeierne er i hovedsak godt fornøyd med jaktlysten når føret og jaktforholdene er dårlig. Det er jo da denne egenskapen virkelig blir satt på prøve. Hele 81,3 % er fornøyd med dette. 60 % sier at fotarbeidet nesten alltid resulterer i uttak og 32 % sier oftest.
Når det oppstår tap mener 77,6 % at beaglen deres arbeider passe raskt, og 77, 3 % sier at beaglens måte å arbeide på er passe vidtgående. 64 % mener beaglens måte å arbeide på er spornøye, mens 36,4 % sier at den arbeider delvis med vitring fra luften. At beaglen er spornøye er sammenfallende med det inntrykket mange har av rasen, men ganske mange (en tredjedel) sier her at beaglen arbeider delvis med vitring fra luften.
27,6 % gir seg på tapet innen 30 minutter, 29,3 % i løpet av en time, 17,8 % etter mere enn to timer og 25,3 % må som regel hentes.
På spørsmålet om beaglen drar tilbake til tapet for å fortsette arbeidet etter å ha tatt kontakt svarer 30,9 % alltid eller nesten alltid, 44 % for det meste og 25,1 % aldri.

Målbruk i fot og tap


29,1 % sier at beaglen deres aldri støter i fot, 22,7 % sier at den støter noen ganger, 23,3 % sier at den støter like før uttak, 12,8 % støter jevnlig, 6,4 % støter for mye og 5,8 % klarer ikke alltid å skille om drevet har startet eller om hunden støter på fot.
I tap sier 44,3 % at beaglen deres aldri støter, 48,2 % sier at den støter litt, 4,6 % sier den støter mye og 2,9 % opplever at det ikke alltid er mulig å skille om den jager eller om den har tap.
Svarene her støtter ikke det inntrykket jaktprøvene gir der det oppleves at mange beagler støter en del i fot og tap.

Arbeid i los/drevsett


I forhold til å jage i galopp eller trav er fordelingen ca. halvt om halvt. Drevsettet er for det meste spornøye for 64,2 %, mens 4,6 % er vinddrivere. 31,2 % sier at hunden deres varierer dette.
50,9 % mener at beaglen deres jager med passe fart, 32 % sier raskt. 9,7 % sier for raskt, og 6,9 % mener den jager langsomt.
Drevet blir karakterisert som vanligvis flytende av 58,6 %, vanligvis med avbrudd/tap av 37,9 %, mens 1,7 % sier alltid flytende og 1,7 % alltid med lengre tap.
Til slutt karakteriserer 41,6 % beaglen sin som en meget god jakthund, 33,7 % en bra jakthund, 16,3 % en middels brukbar jakthund, 5,1 % en dårlig jakthund og 3,4 % ubrukelig som jakthund.

Oppsummering.


De fleste beagleeiere har anskaffet valp etter grundige overveielser. De er i hovedsak fornøyd med sitt valg og karakteriserer beaglen som stabil og god mentalt sett. Beaglen er en sunn og frisk rase, der sykdommer og feil forekommer relativt sjeldent. Mange hanner har størrelse opp mot ønsket maksimumshøyde.
Vi ser også at de fleste er fornøyd med beaglen som jakthund. Beaglen anvendes like mye til rådyrjakt som til harejakt (ca. 80 %), og rundt 25 % bruker den til hjortejakt og revejakt. Det viser at beaglen har utviklet seg til å bli en kombinasjonshund som jager flere dyrearter. Vi kan vel stort sett si at beaglen jager det eieren vil at den skal jage. Søket blir karakterisert som trangt av nesten en tredjedel. Om dette skyldes arv eller er tillært er vanskelig å si.
 


09.10.2018

Beagle - jaktprøver, registreringer og avl 2017/18.

 
Avlsrådet for beagle: Stein Aasheim, Bjørnar Tønnesen og Nils T. Kjøsnes
 
Siste jaktprøvesesong kan for beaglen oppsummeres som en sesong på det jevne. Ser vi på de fem siste årene, ligger antall startende hunder i underkant av 80, antall premierte hunder litt over 60 og premieringsprosenten ligger stabilt i overkant av 70. Resultatene fra siste sesong bekrefter dette.
 

Antall starter Premieringer Premierings -prosent Antall startende hunder Antall premierte hunder
2013/14 124 82 66 67 64
2014/15 141 110 78 74 65
2015/16 172 120 70 78 64
2016/17 124 89 72 78 63
2017/18 139 102 73 79 61


 
Antall premier på rådyr har gått vesentlig opp, men harepremieringene er fortsatt i overvekt. Det blir interessant å se om dette er en varig trend, eller om det kan forklares med mye snø og dårlige jaktprøveforhold på hare etter jul sør i landet.
 

Hare Rådyr Rev Hjort
2013/14 63 (77 %) 17 (20,5 %) 2 (2,5 %)
2014/15 59 (53,5 %) 49 (44,5 %) 2 (2 %)
2015/16 70 (58 %) 48 (40 %) 1 (1 %) 1 (1 %)
2016/17 58 (65 %) 31 (35 %)
2017/18 55 (54 %) 46 (45 %) 1 (1 %)


 
Antall registrerte beaglevalper i 2017 ble 271. Dette er en liten nedgang i forhold til året før, men beaglen er fortsatt den mest populære rasen innen NHKF. Etterspørselen etter valper fra gode jaktpremierte foreldre er fortsatt stor, og disse selges forholdsvis lett.
 
Registreringstall for beagle:
 

År 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017
Antall 286 279 255 398 317 297 243 325 264 236 298 271


 
Forespørsler til avlsrådet om avl er fortsatt jevn, og i 2017 hadde vi 32 henvendelser fra tispeeiere om avlshanner. Av disse ble 26 anbefalt eller godkjent. Det ble brukt til sammen 13 forskjellige hanner som resulterte i 18 kull og 108 valper. Selv om andelen av avl som går via avlsrådet er noe høyere de siste årene (40 % i 2017), velger 60 % av oppdretterne å gjøre dette på egen hånd. Det kan diskuteres om dette er positivt eller negativt. Dersom oppdretterne bruker jaktpremierte hanner på sine jaktpremierte tisper er dette bra for utviklinga av beaglerasen. Ei utfordring for rasen er fremdeles at mange avler på tisper som ikke er jaktpremiert og heller ikke har jaktpremierte foreldre eller søsken.
 
Når tispe og hannhund skal matches, er det mange ting som skal klaffe. Avlsrådet har det siste året hatt spesielt fokus på målbruk i fot og tap og mankehøyde. Det vil vi også ha i tiden framover. Beaglen har som kjent ønsket mankehøyde fra og med 33 cm og til og med 40 cm. Et flertall av hannhundene på hannhundlisten i dag er på eller i nærheten av ønsket makshøyde. Disse hundene er alle gode jakthunder som er interessante for norsk beagleavl, men utfordringen ligger i å finne passende tisper som ikke er så høye til disse hannhundene. Det kan derfor være lurt at potensielle jaktprøvedeltagere og avlsinteresserte ikke nødvendigvis velger de største valpene fra kullet når de velger valp neste gang.
 
Det ble gjennomført en spørreundersøkelse om beaglen i 2017. Avlsrådet vil komme med en sammenfatning av resultatene fra denne i neste nummer av Harehunden.
 

20.08.2017
 

Nordisk spørreundersøkelse.

Avlsrådet for beagle deltok på en avlskonferanse i Finland i fjor sommer sammen med representanter fra avlsrådene og beagleklubbene i Sverige og vertslandet. Finland har over tid og med jevne mellomrom gjennomført en spørreundersøkelse blant finske beagleeiere for å få fakta, kunnskap og innsikt om rasen. Under konferansen lanserte de ideen om en felles nordisk undersøkelse der også Norge og Sverige ble med. Dette blir nå en realitet. Fordelen med å gjennomføre undersøkelsen i tre land er å få et større datamateriale. Vi har derfor omarbeidet den finske undersøkelsen slik at den passer til norske forhold, men ikke mer enn at det går an å sammenstille dataene fra alle de tre landene. Spørsmålene vi ønsker svar på dreier seg i hovedsak om mentalitet, helse og jaktegenskaper.
Spørreundersøkelsen skal gjennomføres i november måned. For å kunne svare på spørsmåla, må en gå inn på Beagleringen og avlsrådet sin hjemmeside www.beagleringen.no. Alle som har en beagle som er to år eller eldre oppfordres til å delta. Vi håper at flest mulig tar seg tid til å besvare spørsmåla slik at vi får et bredt og omfattende datamateriale.
 

Stein Aasheim, Bjørnar Tønnesen og Nils T. Kjøsnes

17.05.2017
 

Registreringer, jaktprøver og avl.

 
Etter en liten nedgang har antall registreringer på nytt krøpet opp mot 300. Beaglen befester sin posisjon som den mest populære rasen innen NHKF, tett fulgt av dreveren. Det har vært stor etterspørsel etter beaglevalper de siste årene, og valpene etter anbefalte kombinasjoner fra avlsrådet selges lett.
 
Registreringstall for beagle:
 

År 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016
Antall 286 279 255 398 317 297 243 325 264 236 298


 
Antall jaktprøvestarter gikk betydelig ned siste sesong, men det er positivt at antall startende hunder og antall premierte hunder er på samme nivå som tidligere. Premieringsprosenten er relativt stabil. Ei tilbakevendende utfordring er misforholdet mellom antall registreringer og antall beagler som starter på jaktprøve. Ut i fra registreringstallene burde langt flere beagler deltatt. Her har Beagleringen Norge (og harehundklubbene) i samarbeid med beaglefolket ei kjempeutfordring. Hvilke tiltak kan iverksettes for å få flere til å stille sine beagler på jaktprøve?
 

Antall starter Premieringer Premieringsprosent Antall startede hunder Antall premierte hunder
2013/14 124 82 66 67 64
2014/15 141 110 78 74 65
2015/16 172 120 70 78 64
2016/17 124 89 72 78 63


 
Premieringene fordelt på losdyr varierer noe fra år til år, men harepremieringene viser fortsatt en overvekt i forhold til premiering på rådyr.
 

Hare Rådyr Rev Hjort
2013/14 63 (77%) 17 (20.5%) 2 (2.5%)
2014/15 59 (53.5%) 49 (44.5%) 2 (2%)
2015/16 70 (58%) 48 (40%) 1 (1%) 1 (1%)
2016/17 58 (65%) 31 (35%)


 
 
Paringsforespørslene til avlsrådet har gått vesentlig opp, og i 2016 hadde vi 36 henvendelser fra tispeeiere om avlshanner. Av disse ble 31 anbefalt eller godkjent. Det ble brukt til sammen 19 forskjellige hanner til disse tispene, noen få fra Sverige og Finland. Avlsrådet forsøker å spre avlen, slik at flest mulig hanner blir brukt. Det er viktig at tispeeierne også tenker i samme baner hvis vi skal lykkes med dette.
 
Alle anbefalinger og godkjenninger blir fortløpende lagt ut på Beagleringen Norge og avlsrådets felles hjemmeside: www.beagleringen.no Det er stor etterspørsel etter valper som er anbefalt eller godkjent av avlsrådet, og det er vår erfaring at valpene fra disse kullene blir raskt solgt.
 
Tispeeierne kan i dag få anbefalt eller godkjent egne forslag til avlshanner hvis avlsrådet finner at dette kan være gode kombinasjoner. I våre anbefalinger er det mange ting som vektlegges, men vi har spesielt fokus på målbruk i fot og tap. Vi ser også på mankehøyden da en del beagler ligger i øvre del av høydestandarden.
 
 

Stein Aasheim, Bjørnar Tønnesen og Nils T. Kjøsnes


22.08.2017

Er beaglen først og fremst en harehund?


Ole-Johan Eivindsen har i siste nummer av Harehunden et nytt innlegg der han går hardt ut mot avlsrådet for beagle sin avlspolitikk. Avlsrådet ga i Harehunden nr. 2 april 2017 en redegjørelse for sitt syn på avl av beagle og rasens utvikling. Vi kan ikke se at OJE nye innlegg rokker ved det vi skrev her, men vi finner det likevel nødvendig å knytte noen kommenterer til hans siste innlegg, som blir vårt siste innlegg i denne saken.
I OJE retorikk er det lite rom for nyanser. Her er det mange meninger og påstander, uten dokumentasjon, vi ikke ønsker å kommentere. Vi oppfatter hans hovedbudskap om at han ønsker at beaglen skal bevare sine gode egenskaper og status som harehund. Bra! Her er han helt på linje med avlsrådet. Dessverre så foreskriver han feil medisin. Å forby bruk av beagle til jakt på rådyr og hjort og å utelukke disse viltartene som losdyr på jaktprøvene, vil gi oss et dårligere statistisk materiale til å kunne se virkningen av avlen som har vært og redusere det genetiske avlsmateriale.  Avlsrådet ønsker å bevare og utvikle beaglen som harehund, men vi mener at dette kan gjøres samtidig som beaglen brukes til å jage andre losdyr som rådyr og hjort. OJE har rett i at det er enklere å oppnå premiering og høyere egenskapspoeng på klovvilt, men i stedet for utelukkende å se på rådyrpremieringer som en begrensning, ser vi på dette som en mulighet. Det at jaktprøvereglene åpner for prøve på flere viltarter og at avlskriteriene gir rom for et lite innslag av premierte beagler på rådyr er under dagens situasjon riktig og viktig. Det fører til at flere beagleeiere stiller på prøver som igjen gir oss et større og sikrere statistisk avlsmateriale. Dette til tross for at premiering på rådyr og høye egenskapspoeng under en rådyrlos er enklere å oppnå. De egenskapene som har størst arvbarhet; jaktlyst og mål, kan gi oss verdifulle opplysninger også under en prøvedag på rådyr.
Vi merker oss at OJE mener at jegerne må velge mer egnede raser til bruk på rådyrjakt. Vi kan være enig i at noen beagler jager for fort og er lite egnet til dette, men at OJE skal vite bedre enn de mange beagleeierne at de har valgt feil, er oppsiktsvekkende og respektløst. Mange mener også at de har en god harehund og en god rådyrhund i samme beagle. Det understøttes av jaktprøveresultatene i både Norge og Sverige med mange beagler som har oppnådd både 1. premie på hare og 1. premie på rådyr.
Nåværende avlsråd for beagle har strammet avlskriteriene, og det håper vi å kunne gjøre i framtiden også. Det forutsetter imidlertid at vi får flere til å stille på jaktprøvene og at flere beagler blir jaktpremiert. Avlskriteriene er satt ut ifra situasjonen for rasen og mål for rasen (RAS). Å lykkes med avlen i en rase forutsetter tilslutning fra hundeeiere og oppdrettere. Avlsrådet for beagle har inntrykk av at det er god oppslutning om dagens avlspolitikk. Vi kan også vise til tidligere statistikk om beaglens positive utvikling. Den viser at avlsrådets politikk gjennom mange år har vært vellykket.
 
Avlsrådet for beagle

Stein Aasheim, Bjørnar Tønnesen og Nils T. Kjøsnes

29.04.2017
Leserinnlegg fra harehunden nr.2 2017

Er beaglen først og fremst en harehund?


I siste nummer av Harehunden tar Ole-Johan Eivindsen til orde for å fjerne rådyr og hjort som lovlig losdyr for beagle. Han vil også endre jaktprøvereglenes lostider til å være lik for både støvere og beagle. Begrunnelsen for dette leser han av rasestandarden, der det står at beaglen er en «glad jakthund, hvis viktigste oppgave er å jakte, fortrinnsvis hare….).
Først til rasestandarden. Rasestandarden sier at beaglens viktigste oppgave er å jage. Så kommer fortrinnsvis hare. Det betyr at rasestandarden legitimerer at beaglen også kan brukes på flere viltarter enn hare.
Fram til 1972 var kun hare og rev tillatte losdyr på jaktprøvene for beagle. I 1987 ble lostidene endret fra 60, 90 og 120 minutter til 45 (senere 40), 60 og 90 minutter for henholdsvis 3. premie, 2. premie og 1. premie. Det vil si at vi har hatt de samme lostidene i 30 år hvor tillatte losdyr har vært hare, rev og rådyr (og noen få år med hjort). I disse årene har harebestanden variert mye. Vi hadde en topp under revskabben på 80 – tallet, mens den i deler av landet i dag har gått sterkt tilbake. Rådyrbestanden har også svingt, men er nå tallrik over det meste av landet kanskje med unntak av de nordligste fylkene.
Hvordan har så beaglen utviklet seg under disse rammebetingelsene? Fra 1980 og fram til i dag har beaglen hatt en utrolig bra utvikling. Fra å ha noen få jaktprøvestarter og jaktpremieringer til i dag med over 60 jaktpremierte beagler hvert år. Harepremieringene er fortsatt i overvekt. Registreringstallene har holdt seg relativt stabile med et snitt de senere år på litt under 300 årlig. Beaglen er i dag den største harehundrasen og har ikke opplevd den samme tilbakegangen i antall registreringer som støverne. En viktig årsak til dette er at beaglen i tillegg til å være en god harehund også har gode drevegenskaper egnet til rådyrjakt og gode kvaliteter som ettersøkshund. Den blir derfor brukt som ren harehund, ren rådyrhund og som kombihund. Den store framgangen har vi altså fått i en periode der det også er avlet på rådyrpremieringer. De beste beaglene vi har i dag er ikke nødvendigvis bedre enn de beste for langt tilbake, men framgangen viser seg først og fremst i bredden. Vi har mange flere hunder av veldig høy klasse.
Den store fordelen med dette er at vi har stor genetisk bredde med liten innavlsprosent i rasen. Den har ligget mellom 1 og 2 % i mange år. Det gir oss mye større handlingsrom avlsmessig, og vi unngår de utfordringene stort sett alle andre harehundraser har i forhold til innavl og genetisk variasjon. Hvorfor endre et system som har fungert veldig godt over mange år?
I beaglen har vi mange eksempler på at gode harehunder også er gode rådyrjagere. Det at flere bruker sine beagler til jakt på rådyr og hjort betyr jo ikke nødvendigvis at færre bruker beaglene sine til harejakt. Folk må selv få velge hva de vil jakte på og bruke sine hunder til. Å forby losdyr (rådyr og hjort) for å endre holdninger og interesser vil være meningsløst. Hovedutfordringa for beaglen i dag er å få flere til stille sine beagler på jaktprøve for dermed å kunne selektere avlshunder ut i fra strengere krav til jaktegenskaper.  Eivindsen sitt forslag vil føre til det motsatte. Vi vil få færre jaktpremierte hunder å velge mellom i avlen og det vil på sikt kunne medføre tilbakegang i jaktkvalitet, ikke minst på hare, og med sannsynlig økt innavlsgrad.
Å endre lostiden til 60, 90 og 120 minutter kan gjennomføres på hare og rev, men det er tvilsomt om dette vil bidra til å heve standarden på beaglen som jakthund/harehund. En endring i jaktprøvereglene herunder lostidene bør gjøres og begrunnes ut i fra arvbarhetsanalyser. Så vidt vi vet foreligger det ikke slike som understøtter en endring i lostidene. Enn så lenge tror vi det er fornuftig å fortsette med samme lostider vi har i dag.
 

Stein Aasheim, Bjørnar Tønnessen og Nils T. Kjøsnes.




12.09.2016

Beagle anno 2016.

Registreringstall:
 

2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015
Antall registreringer 286 279 255 398 317 297 243 325 264 236


 
Registreringstallene for rasen har gått ned de to siste årene. Om dette er en varig trend gjenstår å se. Det har vært stor etterspørsel etter valper fra jaktpremierte linjer så langt i år, og kull som har vært anbefalt/godkjent av avlsrådet og lagt ut på avlsrådet og BRN sin hjemmeside har gått raskt unna. Vi får se om dette bidrar til at trenden snur. Beagle er likevel fortsatt den største rasen som organiseres av NHKF. De 10 siste årene har vi hatt et gjennomsnitt på 290 registreringer og har derfor ikke hatt den samme tilbakegangen som de andre rasene. Dette skyldes nok i hovedsak at beaglen er en allsidig jakthund som kan brukes til jakt på flere viltarter som hare, rev, rådyr og hjort. I tillegg er den ypperlig som ettersøkshund fordi den er spornøye. Mange har fått opp øynene for at rasen er en veldig bra jakthund samtidig som den er tiltalende og fin som familiehund både på grunn av gemytt og størrelse.

Jaktegenskaper og jaktprøver:

Resultater fra de tre siste jaktprøvesesongene:
 

Antall starter Premieringer Premierings-prosent Antall startede hunder Antall premierte hunder
2013/14 124 82 66 67 64
2014/15 141 110 78 74 65
2015/16 172 120 70 78 64


 Fordeling på losdyr:
 

Hare Rådyr Rev Hjort
2013/14 63 (77%) 17 (20,5%) 2 (2,5%)
2014/15 59 (53,5%) 49 (44,5%) 2 (2%)
2015/16 70 (58%) 48 (40%) 1 (1%) 1 (1%)


 
Noen få utenlandske hunder er med i denne statistikken uten at det endrer bildet. Antall jaktprøvestarter har vært økende og derav naturligvis også antall premieringer. Premieringsprosenten de tre siste årene ligger i gjennomsnitt på 71 %. Antall startende hunder viser en svak oppadstigende kurve, mens antall premierte hunder ligger ganske stabilt rundt 64.  Det er fortsatt en overvekt av premieringer på hare.

Nordisk mesterskap har vist at de beste hundene våre kan konkurrere med de beste beaglene i Sverige og Finland. Vi har en topp av meget god kvalitet. De beste jakthundene i dag er ikke nødvendigvis bedre enn de beste for en del år tilbake. Den store framgangen har skjedd i bredden. Det stilles flere beagler på jaktprøver, og mange flere blir jaktpremiert i forhold til tidligere. Det bør likevel vær et mål at vi får fram flere hunder som holder samme kvalitet som de beste hundene vi har i dag. 

Helse og gemytt:

Beaglen er en frisk og sunn rase der sykdommer opptrer relativt sjeldent. Kryptorkisme, krokete bein, allergi, ryggproblemer, cherry eye, epilepsi, aseptisk meningitt og hofteleddsdysplasi forekommer i lav frekvens, og MLS opptrer sjeldent.
Gemyttet er meget bra. Beaglen er en glad og familiekjær hund.

Utstillinger og eksteriør:
 

Antall
starter
Excelent Very good Good Sufficient 0 KIP
2013/14 712 58,1% 27,2% 11,7% 1% 1% 1%
2015 379 58,1% 29,6% 9,4% 1,1% 1,1% 0,5%


 
Denne statistikken skiller ikke norskeide og utenlandskeide hunder, og de hundene som har deltatt på flere utstillinger er registrert flere ganger. Statistikken gir dog en indikasjon på kvaliteten av den norske beaglerasen. Vi kan si at eksteriøret jevnt over er veldig bra selv om vi vet at det det er et potensial for forbedringer.

Konklusjon:

Beaglen i Norge står i dag sterkere enn noen gang. Vi har relativt høye registreringstall og mange tisper og hanner med gode jaktpremieringer. Helse og gemytt er veldig bra. Selv om det finnes innslag av defekter og sykdommer, er ikke dette et problem for rasen. Eksteriøret er meget bra, men har potensial til forbedring.  
Denne situasjonen gir gode muligheter for videre framgang i avlsarbeidet i og med at vi har mange avlsdyr å velge mellom. I tillegg er det et stort antall beagler med gode jaktegenskaper i Sverige og Finland, som gir tilgang til nye blodslinjer. Likevel er det en liten andel av rasens populasjon som blir stilt på jaktprøver. Vi har derfor et stort potensiale hvis vi klarer å få flere til å stille sine beagler på jaktprøver. Det vil gi oss enda bredere og bedre avlsmateriale og flere beagler å velge mellom for uttak til avl.
Strengere krav til avlsdyrene kan gi raskere avlsframgang, men det må gjennomføres uten at det går på bekostning av det genetiske mangfoldet.

Avlsrådet har følgende mål for avlsarbeidet i prioritert rekkefølge:

1.      Forbedre og utvikle beaglen som jakthund.
2.      Ta vare på og forbedre beaglens mentalitet og helse.
3.      Ta vare på og forbedre beaglens eksteriør.

Nye avlskriterier.

Ut i fra jaktprøveresultatene og høringsuttalelsene, har avlsrådet satt opp følgende avlskriterier for henholdsvis hannhunder og tisper.

Hannhunder:

  • Hannhundlisten omfatter norskeide hunder inntil de fyller 10 år.
  • Hunden skal ha oppnådd minst 2. premie hare eller 1. premie på rev, rådyr eller hjort på jaktprøve.
  • Hunden skal ha oppnådd minst en "Good" på utstilling fra 15 måneders alder eller senere.
  • Hunder med mer enn en anmerkning på mentalitet blir ikke anbefalt brukt i avl.
  • Hunder med mer enn 70 avkom skal ikke anvendes mer i avl i henhold til FCI`s retningslinjer.  
  • For hunder som blir satt inn på listen etter 01.06.14 kreves kjent MLS status (N/N (Fri) eller N/MLS (Bærer)).
  • Hunder med MLS (MLS/MLS) tas ikke inn på listen, og skal ikke anvendes i avl.
  • Vi oppfordrer hundeiere til å teste hanner med ukjent MLS status som allerede står oppført på hannhundlisten.

Tisper:

  • Norskeide tisper inntil 9 års alder. Tisper som har fylt 8 år må undersøkes av veterinær før paring og veterinærattest må vedlegges (Norsk kennel klubbs etiske grunnregler for avl og oppdrett).
  • Hunden skal ha oppnådd minst 2. premie hare eller 1. premie på rev, rådyr eller hjort på jaktprøve og/eller ha begge foreldrene jaktpremiert og/eller ha minst to (2) jaktpremierte helsøsken eller avkom.
  • Hunden skal ha oppnådd minst en "Good" på utstilling fra 15 måneders alder eller senere.
  • Hunder med mer enn en anmerkning på mentalitet blir ikke anbefalt brukt i avl.
  • Tisper som har hatt 5 kull skal ikke anvendes mer i avl (Norsk kennel klubbs etiske grunnregler for avl og oppdrett).
  • Vi oppfordrer hundeeiere til å MLS teste tisper som er tenkt brukt i avl.

Vi fikk ny hjemmeside sammen med BRN i fjor høst, og anbefalte og godkjente kombinasjoner og annen informasjon blir fortløpende lagt ut her. Hjemmesiden har følgende adresse: www.beagleringen.no
 

Stein Aasheim, Bjørnar Tønnesen og Nils T. Kjøsnes.

31.08.2015

Avlsrådet for beagle.

Siden sist har avlsrådet fått ny sammensetting. Erik Skogen sluttet etter mange år som leder, og Nils T. Kjøsnes har kommet inn og tatt over den funksjonen. Vi takker Erik for arbeidet han har gjort for rasens beste!

Jaktprøvesesongen er for lengst over, og resultatene som foreligger forteller oss at beagle’n fortsetter den fine utviklingen den har hatt gjennom mange år. Med forbehold om manglende innrapportering av resultater, ble antall jaktprøvestarter 141 og antall premieringer 110. Det utgjør en premieringsprosent på 78, som må sies å være veldig bra. Premieringene fordeler seg med 59 stk. på hare, 2 på rev og 49 på rådyr. 74 forskjellige hunder startet og 65 av dem ble premiert.

Registreringstallene for rasen ble noen færre i 2014 og endte på 264 registreringer. Dette har gått litt opp og ned de sener år, men beagle’n er fortsatt den største rasen som organiseres av NHKF. De 10 siste årene har vi hatt et gjennomsnitt på 295 registreringer og har derfor ikke hatt den samme tilbakegangen som de andre rasene. Dette skyldes nok i hovedsak at beagle’n er en allsidig jakthund som kan brukes både på hare, rev rådyr og hjort. I tillegg er den ypperlig som ettersøkshund fordi den er spornøye. Mange har også fått opp øynene for at rasen er en veldig bra jakthund samtidig som den er tiltalende og fin som familiehund både på grunn av gemytt og størrelse.

Beagle’n i Norge står i dag sterkere enn noen gang. Vi har relativt høye registreringstall, mange tisper og hanner med gode jaktpremieringer, helse og gemytt er veldig bra og eksteriøret er også av god kvalitet, selv om det er muligheter for forbedringer.

Dette gir muligheter for videre framgang i avlsarbeidet i og med at vi har mange avlsdyr å velge mellom. I tillegg er det et stort antall gode jaktlige beagler i Sverige og Finland, som gir tilgang til nye blodslinjer. Avlsrådet vil vurdere å stille strenger krav til avlsdyrene for å få raskere avlsframgang uten at det går på bekostning av det genetiske mangfoldet. Vi kommer tilbake med ei høring om dette i løpet av høsten der vi vil be beaglefolket om å engasjere seg i debatten via Beagleringen Norge og lokalavdelingene.

Med det høye antallet registreringer, kunne vi hatt enda flere jaktprøvestarter. Det blir et viktig arbeid for BRN og lokalavdelingene i samarbeid med harehundklubbene å arbeide for at flere stiller sine beagler på prøve. Det vil gi enda bedre grunnlag for å selektere gode avlsdyr og gi muligheter for større og hurtigere avlsframgang.

Avlsrådet vil gratulere de som har oppnådd premieringer siste jaktprøvesesong og vil oppfordre alle som har beagler som jager bra om å stille på høstens og vinterens jaktprøver. Vi anbefaler også de som har gode jaktpremierte tisper om å pare disse med gode jaktpremierte hanner. Dett vil «spre» avlen og gi grunnlag for ytterligere framgang.

Avlsrådets hjemmeside skal på sikt bli en del av BRN sin hjemmeside. Vi håper at det blir realisert i løpet av høsten. Ved å ha felles hjemmeside, håper vi at det blir lettere å orientere seg når en skal finne stoff om beagle’n.
 

Stein Aasheim, Bjørnar Tønnesen og Nils T. Kjøsnes.