Beaglen finnes i dag over hele verden og er på verdensbasis en av de mest tallrike hunderasene. I Norden ble det i fjor registrert i underkant av 1100 beagler (Norge 236, Sverige 310 og Finland 542). Beaglen i Norden har blitt avlet fram til en ensomdrivende jakthund. Med dette som utgangspunkt har avlsrådene i de tre landene hatt kontakt med hverandre, men det har ikke vært noe systematisk samarbeid. For å bedre dette inviterte den finske beagleklubben til Samnordiske beagle-avlsdager i Karleby siste helga i juli. Der deltok representanter fra de tre nordiske avlsrådene, hvor Stein Aasheim og undertegnede representerte det norske avlsrådet. I tillegg deltok nærmere 70 beagleoppdrettere og beagleentusiaster fra Finland.

 «Over hele verden har beaglen blitt populær takket være sin kompakte kroppsbygning, sin intelligens og sitt vennlige lynne. Instinktene lokker beaglen til skogs, men det er bare i virkelig få land beaglen får den muligheten. Hos oss i Finland, Sverige og Norge har man med utgangspunkt fra packbeaglen avlet fram en utmerket ensomdrivende hund. Hunder med tilsvarende egenskaper finnes knapt nok andre steder i verden. Derfor er det vår viktige oppgave, også i fortsettelsen, å sammen jobbe for å bevare og utvikle disse bruksegenskapene uten å glemme bort helsen eller en kroppsbygning som støtter bruksegenskapene.

I flere tiår har samarbeidet gjennom jaktprøver og avl vært givende. De enkelte oppføderne har planlagt og gjennomført reiser over landegrensene for å pare sine hunder. Kontakten mellom våre lands avlskomiteer har dessuten blitt effektivisert gjennom de seneste årene. Da vi nå for første gang arrangerer de Samnordiske avlsdagene i Karleby, håper vi at det kan bli en regelmessig tradisjon å komme sammen, kanskje annethvert eller hvert tredje år. Gjennom å samarbeide kan vi jobbe for at avlsarbeidet med vår fine beagle skal utvikle en enda bedre og friskere hund.»  Med disse ordene ønsket Toivo Kangas, leder i den Finske beagleklubben, velkommen til de Samnordiske beagle-avlsdagene.

Konferansen ble ledet av leder i det finske avlsrådet Timo Kilpeläinen og ble organisert slik at representanter fra hvert av de tre lands avlsråd holdt et 20 minutters innlegg om hvert enkelt tema. Deretter kunne deltagerne stille spørsmål til innlederne. PP-presentasjonene var på forhånd oversatt og forelå i et kompendium på både svensk og finsk for de frammøtte.

Kennelorganisasjonene.

Første post på programmet var kennelorganisasjonene og beaglens plass i dette systemet. Både Finland og Sverige har selvstendige beagleklubber, mens vi i Norge har Norske Harehundklubbers forbund som organiserer alle harehundrasene. Jaktprøvereglene er noe forskjellig fra land til land. I Finland har de samme jaktprøveregler for både beagle og støvere, mens det i Sverige og Norge er egne jaktprøveregler for beagle (og drever). Her er det blant annet ulike krav til lostid. I Finland er det kun tillatt å jage med beagle etter hare og rev, i Sverige kan de i tillegg jage rådyr og i Norge er hare, rev, rådyr og hjort godkjente losdyr.

Databasene.

Kennelklubben i de tre landene har databaser som omfatter de grunnleggende opplysningene og stamtavler av hundene. Den finske beagleklubben har i tillegg en egen database for sine beagler som er mer omfattende og kan gi utfyllende informasjon om blant annet jaktegenskaper. Denne er spesielt interessant for de som er opptatt av avl og kan gi mer relevant informasjon i den forbindelse. I Sverige brukes svenske kennelklubben sin Hunddata, mens det norske avlsrådet bruker en privat database, opprettet av Stein Aasheim, med over 70 000 beagler som supplement til NKK sin Dogweb.
Fra finsk hold ble det stilt spørsmål om det på sikt var mulig å samkjøre databasene til en felles. Ut i fra det vi vet i dag virker det lite sannsynlig i forhold til tekniske utfordringer, tid og ressurser. Databasene, bortsett fra den private, er tilgjengelig for alle, og det er gode muligheter til å finne relevant informasjon om de ulike lands hunder. For supplerende opplysninger kan en kontakte de ulike lands avlsråd og kontaktpersoner med kunnskap om de lokale hundene. Dette burde gi gode muligheter for å få nødvendig informasjon om aktuelle hunder tenkt brukt i avl over landegrensene.

Defekter og sykdommer.

Beaglen i Norden er frisk og sunn, og sykdommer opptrer sjeldent. Det er nok en passende beskrivelse av situasjonen etter de ulike lands innlegg.  Innslag av kryptorkisme, krokete bein, allergi, ryggproblemer, epilepsi, aseptisk meningitt syndrom (AMS), musladin lueke syndrome (MLS) er eksempler på sykdommer som forekommer i liten grad. Avlsrådene i Finland, Sverige og Norge har startet et samarbeid for å spore anleggsbærere med MLS. Dette muliggjøres med en enkel DNA – test som sendes til laboratorieanalyse. Ved å unngå paring mellom to anleggsbærere, vil det ikke bli født MLS syke valper.

Paneldebatt.

Konferansen ble avsluttet med en paneldebatt bestående av representanter fra de tre avlsrådene der salen også fikk anledning til å stille spørsmål. Et spørsmål som ble tatt opp var gjennomføring av en nordisk spørreundersøkelse om beaglen. Bare en liten andel av beaglepopulasjonen går på utstilling og enda færre deltar på jaktprøver. Det er også begrenset hvilken informasjon om helseproblemer i rasen som er tilgjengelig for avlsrådene. I den forbindelse ble muligheten for å gjennomføre en nordisk undersøkelse om rasen tatt opp. Den finske beagleklubben har gjennomført en slik undersøkelse tre ganger tidligere, senest i 2007. Ved å gjennomføre en nordisk undersøkelse vil en få et mye større og sikrere datagrunnlag for å kunne trekke ut fakta og konklusjoner. Dette kan gi verdifull informasjon både til avlsrådets- og beagleorganisasjonenes arbeid.  Det skal jobbes videre med ideen, og det kan bli aktuelt å gjennomføre en slik undersøkelse i løpet av 2017.

Sluttord.

Avlskonferansen har gitt et godt grunnlag for å utvikle et tettere og bedre samarbeid om avlsarbeidet for beaglen i Finland, Sverige og Norge. Vi har utvekslet informasjon om beaglens ståsted og utfordringer i våre respektive land. Ved å komme sammen stifter vi bekjentskaper, og det blir lettere og enklere å ta kontakt med hverandre for å drøfte utfordringer vi har. I tillegg til kontakt via nettet, kan det bli en regelmessig tradisjon å møtes. Vi planlegger en ny konferanse i Norge om 2-3 år. Gjennom å samarbeide kan vi vi oppnå at avlsarbeidet med å utvikle en enda bedre jakthund, frisk og med godt gemytt og et funksjonelt og vakkert eksteriør blir bedre og gir raskere resultat.
 
Nils T. Kjøsnes